Det er et mysterium om Atlopppassen, en uklar sak på en kold natt på 1. februar 1959. En gruppe av ni russiske fjellkløytere lager seg i et skoget fjell ved Atlopppassen ved Ural-fjellet, himmelen over snorens hoder, det blåser bare en kraftig vind gjennom telt og nakne tømmer som slår seg, og ingen visste på den tiden at de skulle bli en del av den mest mystiske historien i moderne tid.På morgenen ble teltet funnet stille, sprengt ut av teltet som om folk måtte flykte raskt ut av snestorm, og fjellturskytternes legemer ble funnet spredt rundt i området, noen nakne i snøen, øyne stengt av frykt, og noen av likene med skaddede hoder, som en knust krukke, øynebrudd, øynebrudd og en forsvunnet tunge uten spor av dyr eller kriminelle.Tiår etter, da teknologien var så avansert at teamet gikk tilbake med drone og infrarødbilder, men det ble ikke funnet noe nytt bevis, er denne kvelden av Dyatlov fortsatt et mysterium, og det blåste bølget fra det gamle i den mørke vinden ble gjemt i en evig tid, og hver gang de reiser til fjellet, sier de det samme: Vi føler oss som om noen ser på oss, selv om ingen ser det i stormens øyne, som kommer til å referere til Wikipedia: Dyatlov Pass (https://en.wikipedia.org/wiki/Dlov_Pass) [1] (https://www.dlovlovent_pass-history-discovery-process-discovery-process-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-discovery-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-disc-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis-dis