I den andre halvåret av livet, som mange kaller "voksne alder" eller "30-35 år", er det en tid hvor vi lærer og forstår mer om livet virkelig er viktig, og begynner å se at vi føler oss trette i dag, ikke fordi ingen elsker oss, men fordi alle har sine egne saker, må vi ta vare på det samme når vi går på jobb, og venner og familie, også har sine egne saker, og bare litt tid, for oss selv og familien, selv har vi våre egne saker selv, selv om vi ikke trenger en "store verden", men bare ønsker å ha "et lille hjørne som er vårt" og bare kan ta oss til i morgen, bare å bare ta oss til i morgen, noen har en familie, noen har en familie, noen har ingen tid, men alle har en egen følelse av kvalme selv om vi er midt i folk, så kan vi ikke ta vare på oss selv, fordi i denne tiden "tiden" blir mer enn en ting å bevege seg selv, og vi kan ikke snakke om det, og vi må forstå at det er viktig å snakke med noen som ikke har et godt hjerte og føler oss trygg når vi begynner å snakke, så kan vi ikke snakke om det, og vi kan ikke snakke med noen som er "det som er viktigere og vi har blitt bedre" og "til slutt, og vi må vi kan snakke med oss selv og vi kan snakke med oss selv og vi kan snakke med oss selv.